Tales Of Dark - Fragile Monuments (CD)

doom death metal, Solitude Productions, Solitude Productions
8
CD
Цена в баллах: 800 баллов
SP. 006 xn
Нет в наличии
Одна из самых известных андеграундных групп у себя на родине – Сербии. Tales Of Dark исполняют дум-дэт на высоком профессиональном уровне и, несомненно, придутся по душе поклонникам MY DYING BRIDE (периода Turn Loose The Swans и The Angel And The Dark River), а также ранних ASHES YOU LEAVE и DRACONIAN. Отличная студийная запись на общемировом уровне и техничная работа всех музыкантов. «Fragile Monuments» – эмоциональная музыка прекрасно сочетающая тяжёлый дум-дэта с красивыми мелодиями, жёсткий гроул с женским чистым вокалом. Диск включает в себя профессионально снятый видео-клип на одну из песен, представленных на альбоме.

Треклист:
1 Via Descendens 12:10
2 Mephistorium 13:00
3 Of Grandiose Fevers And Passion Arcane 8:37
4 Luciferian Elegy 16:33
5 Towering Grief Behemoth 7:16
6 Serpent Wisdom 11:56
Video Of Grandiose Fevers And Passion Arcane 4:27

Артист:
Tales Of Dark
Страна артиста:
Serbia
Год альбома:
2006
Название:
Fragile Monuments
Стиль:
doom death metal
Формат:
Compact Disk
Тип:
CD
Упаковка:
Jewel Case
Лейбл:
Solitude Productions
Кат. номер:
SP. 006
Год издания:
2006
Страна-производитель:
Russia
Review
Metal-Norge
6/10
30.10.2006

Spennende Serbisk doom! Tales of Dark debuterer her med lange og seige låter smurt utover ”Fragile Monuments” ei plate som lett kan assosieres mot en blanding av mer legitim doom og mindre legitim goth-metal. Bandet selv sammenligner seg med My Dying Bride og Draconian, men det er må jeg si meg enig. Jeg ser hvor de vil hen, men det er nok en liten løgn.
På goth-fronten, der Draconian for så vidt tar det aller beste og gjør det bra, så snubler Tales of Dark; overdreven, svulstig, ekstravagant og konstant synthbruk er ikke bra, ei heller er sur damevokal og downspreget dyp mannerøst. Derimot så bandet mye bra gående på rytmeseksjonen – lange låter, variasjon og god melodibruk er alltid en pluss. En over pari brukbar trommis her, og noen særdeles oppegående partier hva komp kontra growlevokal angår, men i sin helhet blir låtene for traurige. Hovedproblemet er en manglende struktur, for mange kjedelige partier og den j-ævla synthen som ligger og maser hele tiden. At hu dama har en relativt kjip vokal til tider hjelper heller ikke. Dropp damevokal og synth, og dette bandet kunne faktisk vært ganske bra. Jeg føler aldri at det helt greier å male fram den melankolien de åpenbart forsøker å oppnå.

Sorry, Tales of Dark, her må det nok arbeides fram bedre låter rett og slett.

Author: Robert
Review
metal.de
6/10
02.01.2007

TALES OF DARK kommen aus Novi Sad in Serbien und traten bisher nur mit einer Demo-CD namens "U Kori Tame" aus dem Jahr 2003 in Erscheinung. Inzwischen erschien nun über Solitude Productions das Debütalbum "Fragile Monuments". Die Band spielt recht melodischen Doom Metal, welcher sich auch gerne aus dem Gothic und Death Metal Genre bedient.

Die siebenköpfige Gruppe geht dabei recht variabel zu Werke und zeigt sich um Abwechslung bemüht. Das fängt schon mal mit dem Gesang an, welcher nicht nur zwischen männlichen Growls und süßlicher weiblicher Stimme wechselt, sondern auch männlichen Klargesang bietet. Auch die Gitarrenarbeit zeigt sich recht facettenreich mit typischen, zähen Lava-Riffs, halbakustische Passagen und melodische Leads. Das Keyboard wurde ebenfalls gelungen und passend eingesetzt, verzichtet glücklicherweise auf allzu kitschige Klimpereien. Die Geschwindigkeit ist selbstredend meist schleppend, doch TALES OF DARK scheuen sich auch nicht, mal heftig auszubrechen und einen Blast Beat einzubauen. Der traurigen und düsteren Atmosphäre schadet dies nicht. Die melancholischen, interessanten und gut arrangierten Stücke sind im Schnitt recht lange gehalten und überschreiten nicht selten die 10 Minuten Marke. Innovativ ist an "Fragile Monuments" allerdings rein gar nichts. Vergleiche lassen sich sehr leicht zu alten MY DYING BRIDE, DRACONIAN, alten THEATRE OF TRAGEDY, ganz alte THE GATHERING, TRISTITIA, SWALLOW THE SUN und ganz alten PARADISE LOST ziehen. Ein Manko ist der Sound, welcher zwar klar, aber auch sehr scheppernd daherkommt.

"Fragile Monuments" ist ein ganz passables Debütalbum geworden, mit herrlich elegischen Stücken, welchen es allerdings an Eigenständigkeit mangelt. Die Zutaten für diese Suppe sind einfach schon hinlänglich bekannt.

Author: Endres
Review
Pavillion 666
7/10
20.12.2006

Bien bel artwork pour ce premier album de Tales Of Dark succédant à une demo auto produite passée inaperçue. D'ailleurs, cette approche graphique ne laisse pas beaucoup d'illusions à la personne qui connaît un peu le monde du Metal Extrême : c'est bel et bien à du Doom Metal que l'on va avoir affaire là! Mais pas n'importe lequel ; encore un groupe d'obédience Gothique qui force la main sur les claviers et qui met du chant féminin romantique dans ses compositions!

Et si l'on devait résumer la musique de Tales Of Dark de la manière la plus objective possible, se serait probablement comme cela : Doom Death gothique atmosphérique à chant féminin à mes souhaits! Mais tous ces mots alignés, finalement, même s'ils donnent une idée de la forme que vont prendre les compositions du groupe, ne sont pas suffisants pour juger de la qualité! Effectivement, les groupes de ce genre sont tellement nombreux et, souvent, contestablement inspirés, qu'il n'est pas du tout dit que l'on va prendre du plaisir en les écoutant. Avec Tales Of Dark, on est rassuré : même si l'on a probablement déjà entendu une musique suintant des atmosphères semblables, qui plus est d'une manière plus subtile ou puissante, on apprécie l'immense professionnalisme ainsi que la production de tout premier plan.
Malgré des titres toujours longs (une moyenne de 10 minutes), Tales Of Dark fait preuve d'une certaine rigueur, ne traînant pas difficilement l'auditeur là où il veut l'emmener. C'est carré, les mélodies font mouches et les claviers sont vraiment très bien mixés, ce qui rend vraiment service à une musique privilégiant les images évoquées. Oh, bien sûr, rien de bien surprenant derrière tout ça. On pense autant à Draconian (pour le background Beauty And The Beast et le côté religieux) qu'à early-Anathema (pour le côté plus Doom/Death) et Theatre Of Tragedy période "Velvet Darkness They Fear" pour le romantisme exacerbé. Mais c'est tellement bien fait, voire parfois très émouvant (notamment sur le premier titre "Via Descendes"), plein de bons sentiments, que l'on ne peut qu'adhérer, en gardant conscience que l'on n'est pas en train d'écouter quelque chose de révolutionnaire. D'ailleurs, le chant masculin clair ressemble comme deux gouttes d'eau à celui d'Aaron Stainthorpe, c'est frappant sur "Of Grandiose Fevers…".

Techniquement parlant, c'est d'une maîtrise que l'on ne peut que saluer, avec des riffs certes conventionnels mais idéaux pour un Doom chaud et émotionnel comme celui-là, quelques accélérations typées Black Metal ("Mephistorium") avec Blast-Beat, growls et compagnie! Par ailleurs, le groupe exploite très bien le rôle du chant féminin, juste et naïf comme on aime à l'entendre dans ce genre musical, les claviers sont magistraux, très en avant mais restant d'une certaine sobriété (pas comme chez Grave Flowers, quoi!), ce qui ne gâche rien. Vous l'aurez compris par mon ton légèrement blasé, je ne suis pas un inconditionnel de Tales Of Dark car Draconian me donne tout ce dont j'ai besoin dans le genre. Mais ces sympathiques Serbes sont sincères dans leur démarche, rigoureux et professionnels dans leur abord de la composition, et surtout font une musique vraiment agréable qui fera passer un bon moment à l'auditeur, faute de changer sa vie ou de chambouler ses sens…

Author: ORPHANAGE
Review
Zwaremetalen
8/10
06.11.2006

Sinds een klein jaar is het Russische label Solitude Productions actief, in dat jaar zijn er al een aantal goede releases verschenen (Reido, Comatose Vigil) en een aantal sterke bands getekend (onder andere het Nederlandse Heavy Lord). Ik zeg; dit is een label die het goed aanpakt, kwaliteit boven kwantiteit. Het voormalige oostblok lijkt een ware bron van goede doom te zijn cq worden, ook het plaatje wat me nu voorgeschoteld is, is weer een toonbeeld van de essentie van doom.

Het Servische Tales of Dark moet het niet hebben van de originaliteit, de sombere doom/death met zowel mannen- als vrouwenzang is absoluut eerder uitgevoerd, maar de versie van Tales of Dark is er één die lekker old school is, en er wordt heerlijk geshopt bij oude My Dying Bride, Anathema en Shape of Despair. Wat zorgt ervoor dat deze band dan geen slap aftreksel is van eerder genoemde? Lastig te zeggen, één punt die ze hebben is de heerlijk kille (oostblok) sfeer, gevoed door een productie die ook lekker ouderwets en kil aanvoelt. Ik denk dat menig Nederlands techneut zich immens aan de productie zou ergeren en er graag eens flink aan de knopjes zou willen draaien, maar dit album is er één die door mindere productie meer sfeer en meer een eigen geluid krijgt. Ook dat af en toe de overgangen niet helemaal zo gladjes zijn als men tegenwoordig in de doom gewend (verwend) is voegt sfeer en smoel toe.

Voor de liefhebbers van die lekkere oude ongecompliceerde deathdoom is deze band een absolute must. Niks hoogvliegers, niks egotrippende muzikanten, gewoon doen waar je goed in bent en met een band een lekker stuk muziek in elkaar flansen. Op de site van de band staat van elk nummer een sample van een paar minuten, het hele album duurt ruim een uur, de nummers zijn dus ook nog eens ouderwets lang en boeiend. Dikke vette aanrader voor de oude doomliefhebbers!

Author: Jan Hendriksen
Review
Metalcrypt
4.25/5
21.01.2007

Solitude productions certainly seem to be churning out some high quality doom at the moment, and you'd really have problems finding fault in this release by Serbian doom-meisters Tales of Dark. I'd been lucky enough to check out the band's demo 'Kori U Tame' from a Serbian friend of mine (cheers Yuri!), which although I was moderately impressed with, didn't really register on my radar for too long. Many line-up changes since, and Tales of Dark seem a tighter-knit unit than ever before, focusing their energies solely on a more refined melancholic brand of doom-death, concentrating on developing the miserable atmosphere of their demo to another level. Although there is a hue of melancholy throughout the album, this is far from depressing music. In fact, I'd say there is actually some uplifting music on offer here (most notably in the more grandiose, almost progressive feel to some of the songs)

There's a great free-flowing feel about this album, while although emanating the inevitable nods to various other legendary doom death bands (I'm determined not to mention My Dying Bride again… FUCK!!), shows an intuitive use of female vocals more freely than most bands in the genre, without turning the aura of the music gothic and queer. The band aren't afraid to experiment with different tempos either, with some killer blasting sections filled with optimum riffage, simultaneously keeping the melancholic edge with a sheath of melodic guitar-line or piano. The male vocals range between clean (another new addition to the band's repertoire from the demo days), and gravelly growls, in keeping with the genres usual limits, but the female vocals occasionally add a slightly folkier edge to some of the songs, to which the music takes a twist to accompany (see '...Of Grandiose Fevers And Passion Arcane' for full details). Epic, sincere and warm, Fragile Monuments is certainly an album to pick up for those doom-loving souls floating around the Crypt – satisfaction guaranteed.

Author: Lars Christiansen
Review
Metalstorm
7.8/10
28.02.2008

Tales Of Dark hail from Serbia and offer through their music some really strong and inspired melodic doom/death metal. "Fragile Monuments" is their debut album and it was released during 2006 via Solitude Records. In the doom metal scene almost everything has been played before, so don't expect from Tales Of Dark to open new pathways of expression in this musical field, but do expect intense and heart-felt music flowing from the artist's heart straight to the listener's in the most beautiful and melancholic way.

As i said above, Tales Of Dark are not one of the most original bands around, some of the references i noticed have to be My Dying Bride in the first place, especialy in the clean vocal factor, the singer sounds almost exactly like Aaron, mourning the loss of hope behind a microphone, and some guitar and keyboard melodies of course, in the way the masters of the UK doom metal scene paved their own and unique sound. Something someone may notice as well have to be a Draconian sense at times, especially when the music slows down, either with grunting male or ethereal female vocals enchanting even more the overall atmosphere. A more dramatic element when female and male vocals blend together is somehow Theatre Of Tragedy (of the first era, "Theatre Of Tragedy" - "Velvet Darkness They Fear") oriented, but as an atmosphere/feeling rather than song structure.

The overall aesthetic of the album is majestic/bombastic, intensity blossoms through every soundscape Tales Of Dark explore through their compositions and whether they sound dramatic, ominous, grieving or more powerful they never fail to express this feeling in a really good way. The guitar work varies from slow and bereaving riffing to menacing and asphyxiating outbursts that devastate all calmness, whereas the rhythm section is always present in order to lend the ideal groove to the compositions and hold them tight. The keyboard passages are always present, adorning with tears and threnodies or horror and dismay the dreamy nightmares of Tales Of Dark. And then come the vocals, highly expressive interpretation from both the female and the male vocalists, with the first singing in an ethereal manner like a siren weaving song and the second one grunting in woe or interpreting with his clean vocals, darkening the horizon.

All in all, "Fragile Monuments" is a very interesting debut album and i believe the band can achieve more and with a more personal sound in the near future, as for now, they deserve your support since they know how to offer some good melodic doom/death metal and the living proof of this have to be the majestic grandeur of "Via Descendens" and the devout and weeping "Mephistorium" with the variety of emotions and tempos.

Author: DerRozzengarten
Написать отзыв