Ea - Ea Taesse (CD)

epic funeral doom, Solitude Productions, Solitude Productions
27 reviews Write a review
533.33 Р
CD
Price in points: 800 points
SP. 010-06 x
Out of stock
 Prev
1 2 3
Next 
Review
Tartarean Desire
9/10

Thus the mythic goddess Ea chose this band to carry the flag of her arcane name. Her majestic presence, her unfathomable chasm-like power, her legacy taken by mortal sonic devices. So it shall be written. So it shall be played... I thought for a moment Ea came from an exotic country like Estonia, according to the strange tongue utilised in the songtitles. The ultra-minimalistic booklet revealed it was a “dead language according to archaelogical researches results” what they used to compose the texts. Pretty eerie... Anyway, according to (un)reliable sources, the US seem to be the origin of this occult band... Start. An opening consisting of a weird mixture between funeral doom and chamber music ushers my weary ears. From the very start we see something unique looming behind these notes. The listener can easily fall in the abysmal textures, a continuous descent to the deepest emotions, a monument to bleakness is erected with “Ea Taesse”. The relative clean lines are a distinctive trait of Ea comparing their sound to other artists of the same league. Not only loose piano raids diminish the harshness; the general focus of guitars are the emotional kind; lengthy lead lines conform the guide of this melodic journey as the distortion drives the rhythm. The drumming is not scarce in beats and endeavors to escape from monotony, succesfully in my opinion, through a nice set of fills, double bass drums finesses, untypical cymbal hits and so on. The balance in the presence of guitars and keys to conduct the body of the sound is excellent. The range of synths is manifold: chimes, organ, “ooooohs” choirs... thanks to all these gimmicks, the whole album depicts a varied palette of textures, always floating in the spectral range of ambient-emotional-funeral doom. Far away from desperation or suicidal feelings, these tracks suggest most of the time solemn and evocative sentiments. Bombastic and grandiose, “Ea Taesse” is rather akin to an awakening than a nightmare. Looking for a possible reference when analysing the band´s sound, I hardly find a name or two. Yes, those drums are like Skepticism, that guitar line reminds me some Esoteric... However, some traits here and there, and the most important thing, the whole transcedental meaning of this album, quickly diminish the possible similarities between acts. Ea are endowed with a personality, hard to believe in a band nowadays, fortunately for us all and for music. Awesome.

Author: Fjordi
Solitude Productions 11.01.2009, 00:50
Review
Metalitalia
7.5/10
2008

Molto, molto bene. Questi Ea sono davvero una piacevole sorpresa. Ci piacerebbe darvi qualche dato in più su questo combo, ma ci è davvero impossibile: gli Ea infatti sono un progetto avvolto nel mistero più assoluto. Non si sa da dove vengano e nemmeno in quanti siano; non si sa se vi è coinvolto qualche nome noto e, dulcis in fundo, cantano in una lingua morta che a loro dire è tratta da sacri testi di antiche civiltà oramai estinte. Tutto questo fa da contorno alla cosa più importante, ovverosia la musica. I nostri suonano un funeral doom molto atmosferico ed evocativo, a tratti ci viene da dire “leggero”, sulla scia degli Shape Of Despair per intenderci. A tutto ciò però bisogna aggiungere una componente dark ambient che viene a galla soprattutto grazie al sapiente uso dei synth e ad una grandeur epica che rimanda addirittura ai Saviour Machine del monumentale concept “Legend” (ancora in corso di pubblicazione). L’album si compone di tre tracce molto lunghe e che seguono lo stesso filo conduttore, un tappeto di synth lontano, evocativo e quasi “gregoriano” (ci si passi il termine), chitarre che contribuiscono a rendere il lavoro più intenso, attraverso riff lunghissimi e distesi ed assoli nient’affatto malvagi, passaggi neri come la pece accompagnati dal solito growling dall’oltretomba ed eteree vocals femminili ad evocare scenari lontani. In sostanza un funeral doom atipico, epico e darkeggiante, che ovviamente reca con sé una gamma di emozioni negative, a cominciare dalla malinconia fino ad arrivare alla tristezza più cupa. Il fatto di narrare gesta di popoli scomparsi probabilmente fa gioco agli Ea e risulta estremamente funzionale nel complesso dell’opera. Decisamente questo “Ea Taesse” colpisce allo stomaco grazie ad una carica emotiva rara da trovare in un disco funeral. Consigliato a tutti, soprattutto a chi è cosciente che suonare funeral non vuole semplicemente dire andare il più lentamente possibile.

Author: Luca Filisetti
Solitude Productions 11.01.2009, 00:49
Review
Metal-Norge
7/10
15.06.2007

Spennende er det når band gjemmer alt som heter identited rundt hvem de er (Hvert fall hvis du ser bort fra de kommersielle bidragene som gjør det for pengene sin del). Og det har hvert noen Funeral Doom band som har gjort dette den siste tiden. Funeral Orchestra klarte jo ikke å holde det skjult så lenge om hvem det var snakk om som styrte det hele. Men nå er det et nytt band som fra intet dukker opp på Solitude Productions.
Ea er her med det jeg tror er debuten ”Ea Taesse”. For info fins rett og slett ikke om dette bandet. Ikke hvor de kommer fra eller hvem de er. Og det gjør musikken bare enda mer spennende. For dette er velgjort funeral doom på 3 spor som varer i 55 minutt. Det er melodisk, tungt, melankolsk, og med såpass mye variasjon mellom ambient, funeral doom og til tider up-tempo trommedriv, at det ikke kan bli kjedeligt. De benytter seg av en dyp, raspete growling i likhet med Shape of Despair, samt en kvinnelig vokalist som legger til litt mer stemmning.

Og på toppen av det hele er prosjektet basert på sakrale tekster (dvs. hellige tekster...) fra gamle sivilisasjoner. Tekstene er skrevet ut ifra et dødt språk,rekonstruert etter arkeologiske funn. Sannheten i dette vet jeg faktisk ikke. For som sagt, info om dette bandet er ikke å oppdrive. Heller ikke noe om hvilken kultur og sivilisasjon de har hentet det fra. Men ut i fra coveret er det tegn av noe fra Sør-Amerika.

Produksjonen er dog ikke den beste, men det betyr absolutt ingenting. ”Ea Taesse” er et bra album som anbefales til funeral doom fans.

Author: erlend
Solitude Productions 11.01.2009, 00:48
Review
Icon Music Mag
9/10

Fra den russiske doomlabelen Solitude Productions kommer det et band som kaller seg Ea. Jeg må innrømme at jeg var skeptisk til å begynne med da presseskriv manglet og nettet var totalt blottet for bandinfo. Men "han dæken", hvor overrasket jeg ble, da dette viste seg å være noe av det beste innenfor Funeral-Doom jeg kan huske å ha hørt.

På tracklisten står det "kun" oppført tre låter; "Laeleila", "Mea Ta Souluola" og "Ea Taesse" men i og med at det ikke er noen form for pause mellom sangene regner jeg hele skiva for å være en låt. Og for en låt... Jeg fikk dette albumet i går og har spilt det sammenhengende siden. Det er gammelt som graven men allikevell "nytt". Der andre band har kjørt seg fast og ikke innkorporert nye ting, har Ea klart å legge inn de rette elementene på akkuratt de rette plassene. A-koringene er til stede men uten å dominere for mye, det samme med pianoinnslagene og vokalen. Vokal er det imidlertid ikke så mye av her, men man savner det heller ikke. Det er så sårt og vakkert at om jeg hadde gått til legen så ville han konstantert at jeg hadde "kroniske frysninger i nakke/rygg". Dette er et album Den klokker inn på nærmere 56 minutter og hvert sekund er hvert pengene. Liker du Funeral-Doom så kjøper du denne uten å nøle. Ea, merk deg navnet!

Author: Odd Arne Mæle
Solitude Productions 11.01.2009, 00:47
Review
Pavillion 666
9/10
11.05.2007

Les démarches artistiques singulières, j’aime. J’aime même beaucoup ! Et si cette audace créative s’associe à un univers proche du Funeral Doom, impossible de ne pas être comblé, et avis aux amateurs !

EA a une particularité de taille. On ne sait absolument rien de lui. C’est un groupe, et voilà. Impossible de connaître de quel pays ils viennent (malgré nos soupçons), aucun site officiel, pas de page myspace, juste un profil sur LastFm…pas grand-chose à se mettre sous la dent pour en apprendre plus sur ces ténébreux instrumentistes, mise à part leur musique ! Et leur musique, ce n’est pas rien. Une longue marche funéraire suffocante particulièrement ténébreuse, étrangement onirique et lumineuse. EA s’approche de l’école du Funeral Doom Ambient dans le sens où les claviers sont extrêmement présents, voire fondamentaux dans sa musique : nappes, orgues, mélodies envoûtantes et pénétrantes…mais l’ensemble est sincèrement mystérieux. Alors que les structures des chansons d’un Shape Of Despair sont assez décelables au fil des écoutes, ici, impossible de se frayer un chemin dans ces méandres de désespoir et de mystère. Mais alors que le manque de repères est généralement un défaut chez un groupe de musique, il est l’un des avantages principaux d’EA : on se perd volontiers, pour peu que l’on soit attiré par l’obscurité et le monde des ombres, dans les abysses de ces trois longues compositions. D’ailleurs, on ne peut que savoir que la thématique touche à l’ésotérisme de civilisations mortes depuis longtemps, étant donné que les textes sont tirés de gravures retrouvées. Et au lieu de mettre à distance l’auditeur et de le barber, EA le fascine, voire, le transcende : le son est si bien fait, si parfait, si adapté au genre et à l’univers du groupe, que l’on est tout à fait consentant pour que s’écrase sur soi ce torrent de noirceur et de funérailles.

Laeleia et ses chœurs mystiques, ses cloches, ses longs riffs agonisants, constitue le point culminant d’un album pas comme les autres, totalement axé sur les atmosphères et assumant totalement le caractère quasiment exclusivement ambient de ses sonorités. D’ailleurs, les amateurs de Dark Ambient sont évidemment chaudement invités à jeter une oreille sur ce premier album d’EA : ils retrouveront l’aspect glauque, visuellement très prenant et évocateur, labyrinthique et enveloppant de leur genre préféré. Fans de Skepticism et consorts, vous savez ce que vous avez à faire ! Saluons au passage l’exceptionnelle qualité des groupes signés par le tout jeune label russe Solitude Prod, cette foi en le Doom fait plaisir à voir !

Author: ORPHANAGE
Solitude Productions 11.01.2009, 00:46
Review
The Metal Observer
8/10
29.01.2009

I don’t know much about EA, so I can only take the music as basis and does it ever speak to me. The number of songs might be deceiving at first, because the playing time of the single tracks is over 10 minutes for each of the three, so that we get almost an hour of playing time. Looking at the atmosphere, this album almost is a masterpiece, because of its always constricting, pressing mood you always shave the feeling that the world is close to drawing its last breaths.

What becomes evident with repeated listens is that the main focus are the instrumental parts, the vocals are pretty rare and among them the sacral sounding chorals are used more often than the aggressive, deep growls, so everything further underlines the vanitas mood of the album.

The single songs also cannot be strictly separated, the whole album rather is one cohesive slab that is divided into three chapters, but that also means that it will take a while to get into the whole thing, with the length of the tracks.

"Ea Taesse" is an album that you need to take time for and even more so have to be in the right mood for. Depending on that you either enjoy the dark Funeral Doom sounds or it will get horribly boring soon, but in any way, shape or form the atmosphere that EA build up here is outstanding.

Author: Gabriel
Solitude Productions 11.01.2009, 00:44
Review
Executioner Zine
9/10

Poco o mas bien nada se sabe acerca de esta banda, lo poco que he podido averiguar es que son norteamericanos y los pocos textos que usan son en un lenguaje antiguo encontrado en excavaciones y que según consta en el libreto del cd promocional esta basado también en textos ancestrales sagrados, todo un misterio. El disco, compuesto únicamente por un tema pero realizado en tres partes, de casi una hora de duración, nos adentra en un fantástico y tortuoso viaje a las catacumbas de a saber que ancestral civilización extinta. Entrando en el tema musical empezaremos por decir que se trata de un disco de funeral doom, cada una de las partes en la que esta compuesta la canción principal. Aquí encontraremos guitarras lentas y pesadas como el pasar de las eras, con una producción excelente, muy bien conseguida, las baterías también están muy bien conseguidas que aunque no vayan a velocidades extremas tampoco caen en el tedio, las voces en este trabajo, como en muchos otros del estilo, son escasas pero con una gran presencia, aunque en algunos casos se entremezclen esta con otra voz secundaria femenina, haciendo mas sublime el corte, llenándolo de susurros hipnóticos y voces de ultratumba, todo ello culminado por unos teclados que recrean la atmósfera adecuada que requiere este tipo de música pausado pero intenso. Si el funeral doom te gusta no dudes en pegarle una escucha (obligada diría yo) a esta obra y si eres de los que todavía no han descubierto el estilo este seria un muy buen bautizo.

Author: Salvador Antich
Solitude Productions 11.01.2009, 00:44
 Prev
1 2 3
Next 
Write a review

All Labels